( )

De prøver å lære meg opp til å fylle det blanke arket med hjerteslagene mine, men jeg er for svak til å i det hele tatt røre brystet mitt.

(Og i tillegg, vil jeg ikke at verden skal få vite hva som gjemmer seg bak ribbeina mine, mellom de mest sensitive blodårene i kroppen min). 

Jeg antar at poesi og slikt er fakler vi tar med oss når vi forlater dagslyset for å utforske mørket i oss selv.