onsdag 26. november 2014

Ting rundt meg sprekker opp, og jeg har ingen idé om hvordan jeg kan forvandle alle disse små bitene og følelsene til talte ord.
For noen dager siden satt jeg foran deg, med alle disse små bitene og følelsene i hendene mine, men det var aldri et passende tidspunkt å vise dem til deg, å dele dem med deg. 
I stedet lukket jeg hender og munn. 
Jeg snakket til deg på hundre stumme vis, men du hørte meg ikke.
Hendene mine begynner (nå) å blø. 

mandag 24. november 2014

Hun gnager på neglene sine. Små, gullfargede flak av neglelakk svever ned mot det slitte, hvite lakenet.
Blåbærene er råtne, og smaker Jack Daniels.
Svake minner om en hyttetur hun helst vil glemme dukker opp.
Mascaraen klumper seg. Hun geiper til speilbildet sitt.
Faen ta deg.

søndag 2. november 2014

Om å miste en sokk

Det skjedde for et par år siden.
Jeg mistet ham på samme måte som en mister en sokk etter en tur i tørketrommelen:
Helt plutselig, og for ingen grunn.
Men hva er en og en annen mistet sokk?
Man kan alltids skaffe en ny. Bytter ut det man mister med noe nytt.
Det er nok sokker i verden til å fylle tomrommet han etterlot seg.