Alltid

Jeg har sett kjærlighet knuse som billige IKEA-glass, i hundrevis av biter, i form av skarpe splinter. 
Jeg har fremdeles rester av disse splintene i hendene mine. 
På grunn av dette lovet jeg meg selv at jeg aldri skulle la noen knuse hjertet mitt. 
Jeg bygget en mur, så veldig høy, og fortalte meg selv at jeg klarer å være alene. Selv i  et forhold. 
Det er fremdeles vanskelig for meg å åpne meg helt for folk.
Jeg er alltid redd. 
Så jeg vil aldri åpne meg. Ikke helt. 
Det er ofte jeg lukker øynene for verden, og later som om jeg ikke er en del av alt som skjer rundt meg, mens det foregår en kamp inni meg. 
Sorgen og usikkerheten min vil vinne mange ganger. Dermed trekker jeg meg vekk fra alt, og alle. Men jeg håper du vil huske dette: 
Jeg vil alltid komme tilbake til deg. 
Alltid.