For noen dager siden satt jeg foran deg, med alle disse små bitene og følelsene i hendene mine, men det var aldri et passende tidspunkt å vise dem til deg, å dele dem med deg.
I stedet lukket jeg hender og munn.
Jeg snakket til deg på hundre stumme vis, men du hørte meg ikke.
Hendene mine begynner (nå) å blø.
Du er flink. <3 og jeg vil bare si at etter jeg begynte å bli åpen. vise noen (ikke alle) av mine blødende sår er det litt lettere å ikke smile, for jeg kan ikke lenger smile. det gjør så vondt så vondt. eller alt føles litt lettere og blir mindre skummelt.
SvarSlettTusen takk for fin kommentar <3
Slett