Hvis du venter litt til

Hvis du venter litt til så kanskje jeg vil la deg se de usynlige sprekkene i leppene mine og usikkerheten og tvilen som ligger bak dem, og kanskje jeg vil la deg male irisene mine tilbake til gull (eller sølv, sølv er fint det og).

Hvis du venter litt til så kanskje jeg vil vise deg speilet jeg er for feig til å knuse, fordi jeg er så redd for å bli såret av splintene og skuffelsene gjemt bak det. 

Kronene våre er ødelagt, og langt, langt borte hører vi skogen gråte. Den blinde er fremdeles blind, og havet vet ikke hvor hun skal gjøre av alle tårene sine. Er det vår egen feil? Er det et feiltak å tro at kjærlighet kan endre livene våre?

Jeg har hjemlengsel og er hjemløs, og et øyeblikk lar jeg meg selv tro at du kan være hjemmet mitt. Men kjærlighet har et stort talent for å ødelegge ting, og plutselig kan vi bli fremmede igjen. 

Kanskje sølv ikke er så fint, men vil du vente litt til?